1.desember

Jeg kommer kjørende inn på parkeringsplassen til kjøpesenteret. Det er trangt om plassen, så jeg kjører noen runder før jeg finner en plass jeg klarer å kapre før det kommer noen andre. Inne på kjøpesenteret henger det lys i taket, bak snøsprayede vinduer kan jeg se plakaten "årets julegave". Travle damer kommer med grinete unger på slep. Jeg går lenge inne på en butikk og ser meg om,før jeg finner noe jeg vil kjøpe meg og går i kassen for å betale "vil du ha byttekort?" "skal den pakkes inn?" Når jeg går forbi butikkvinduene står det dukker med pene kjoler. Jeg tar meg en tur innom på en matvarebutikk. I ferskvaredisken henger pinnekjøttsider fra taket. I Fjordland-disken kan jeg få kjøpt juletallerken, ferdig til å bare varme i mikroen. Til og med julegrøt. Lenger borte står det kasser med julegavepapir. Jeg nærmer meg kassen, og ser mange julegaver i en stabel, øverst ligger en stor eske "Kong Harald", og jeg skjønner det er ferdiginnpakkede konfektesker. Det er kommet mange nye reoler i papp, stappet med julesjokolade, julenisser, julemarsipan osv. Omsider kommer jeg meg ut av butikken og går for å finne bilen igjen. En bil fløyter på en annen, som ser ut til å ha parkert midt i veien. Travle damer kommer med fulle handlekorger, er så vidt borti en bil, og lager en fin stripe i den, men ser ikke ut til å legge merke til det. Endelig får jeg satt meg inn i bilen, og pustet lettet ut.

Dette kunne vært en typisk dag i oktober. Julen ser ut til å komme tidligere og tidligere i dag, butikkene tjener godt på det, og folk lar seg rive med. I dag er det 1.desember, og vi kan med god samvittighet spise både julesjokolade og drikke julebrus. Nå nærmer jula seg.

Ordet advent betyr egentlig komme. Men, hvem er det vi venter på? Er det julenissen vi ventr på, eller er det Herren? La oss denne tiden før jul minne hverandre på hvorfor vi feirer jul, og hva tiden fram mot jul handler om; å vente på Herren.