8.desember

No e me komme et godt stykke ut i desember syns eg. To lys står og brenner.

I min postkasse har det ein tendens te å fyllast opp med reklame, og seinar fyllest også papirspannet med masse reklame. Men, av og til dukke det opp lyspunkt i kvardagen. Ein av desse er det flotte bladet Kirketorget, Åsane menighetsblad, som eg les frå perm til perm. Då kan eg vertfall late som eg følger med på det som skjer i Åsane og Arna.

I siste nummer av dette bladet skriver biskop Halvor Nordhaug ein andakt, og eg ska sitere nåkke av det som står der.


Det var en gang en fattig bonde som bodde sammen med kona si i en enkel hytte med et jordgulv som var dekket med strå En dag gikk de tom for mat. Da sa kona til mannen: Gå ned til elva for å fiske! Mannen så gjorde, og fisket hele dagen uten å få noe. Vi må nok gå sultne til sengs i kveld, tenkte han i det han kastet ut snøret for siste gang.

Plutselig hogg det til. En diger fisk hang på kroken, og etter lang kamp klarte mannen å få den på land. I det han skulle til å kjøre kniven i den, sa fisken: "Ikke drep meg! Hvis du kaster meg ut igjen, skal du få tre ønsker oppfylt, uansett hva det måtte være." Det syntes mannen hørtes ut som en god avtale, så han kastet fisken ut igjen og gikk hjem.

Men kona hans var ikke like fornøyd da hun fikk høre historien. "For noe sludder", sa hun. "Dette er bare noe du finner på for å unnskylde at du ikke fikk noen ting." "Nei, det er sant," sa mannen og ropte ut: "Jeg ønsker meg en middag!" Og straks var bordet dekket med de lekreste retter. "Idiot", sa kona. "Du må ikke kaste bort ønskene på småting. En middag er ikke nok. Du må ønske deg noe større og finere som varer lenger. "Ja vel", sa mannen: "Da ønsker jeg meg et nytt hus!" Og med ett var den enkle tømmerhytta med jordgolvet forvandlet til et herskapshus med mange rom.

"Nei, nei, hvor dum går det an å bli", ropte kona fortvilet. "Nå har du allerede brukt opp to ønsker. Men vi kan få noe enda bedre enn dette huset. La oss ønske oss et slott som en konge kunne bo i. -Nei, vent: Jeg vil ha et slott som kunne passe for Gud selv!"
Mannen gjorde som kona ville, og sa: "Jeg vil ha et slott som passer for Gud!" Og plutselig sto de ikke lenger i det nye huset sitt. De var tilbake i den gamle trehytta med et jordgulv som var dekket med strå.

Dette eventyret er en julepreken. Mannen og kona fikk det som de ville. De ønsket seg en bolig som passet for Gud selv. Men de hadde glemt juleevangeliet. Da Gud kom til verden, skjedde det nettopp ikke i et slott, men på et helt annet sted. (...) Men Guds Sønns første bolig var i en stall, nederst i verden. For det var ikke rom noe annet sted. (...) For å vinne oss for sin kjærlighet, blir han et svakt og hjelpeløst barn, i en krybbe i en stall med et jordgulv dekket av strå. (...) Du behøver ikke ønske deg noe annet sted for å møte ham. Han er der du er. Denne jula søker han deg. Ta imot ham!