torsdag 2. desember 2010

2.desember

En dag va Pelle hjemme hos Jonathan. De lekte i stua. Og der, i stua hos Jonathan, oppdaget Pelle noe merkelig. Et bilde som hang over sofaen. Pelle så på bildet. En mann med kjole, og så hadde han skjegg. Men det merkeligste var at mannen, han gikk på vannet. Gikk, som om det var en helt vanlig vei.

- Hvem er det? sa Pelle og pekte på bildet
- Det ser du, vel, sa Jonathan. - Det er jo Jesus.
- Jesus? sa Pelle. - Hvem er Jesus?
- Har du aldri hørt om Jesus? spurte Jonathan forbauset.
- Nei, sa Pelle
- Har du ikke hørt om Gud heller?
- Nei, sa Pelle igjen
- Men englene, da, dem har du vel hørt om?
Pelle ristet på hodet.
Jonathan sa ikke mer. Han begynte å bygge legotårn.
- Hvorfor går han på vannet, han derre Jebus? spurte Pelle
- Jesus, rettet Jonathan.
- Javel, da. Jesus. Hvorfor går han på vannet?
- Jesus kan vel gå på vannet så mye han vil, sa Jonathan.
- Nei, for det går ikke an, sa Pelle. - Ingen kan gå på vannet uten å dette nedi.
- Jo, Jesus. Han kan gjøre alt det han vil.
- Kan han gå på skyene også? Kan han sveve?
- Jada, sa Jonathan. - En gang svevde han opp til Gud gjennom luften.
- Næ, sa Pelle. - Hva mer kan han?
- Han kan gjøre seg usynlig
- Næ, sa Pelle igjen. - Hva mer kan han?
- Han kan bestemme over vinden. Han snakker til bølgene, og så legger de seg ned og blir flate som pannekaker.
- Hva mer kan han? maste Pelle.
- Han..Jeg husker ikke mer. Du kan spørre mamma, for hun vet alt om Jesus.

Så hentet Jonathan mammaen sin. fru Finkeltopp kom inn i stua. Hun var rund i kroppen, hadde briller og blå tøfler. Pelle hadde aldri sett henne før.
- Han der vil vite noe om Jesus, sa Jonathan og pekte på Pelle.
- Hva vil du vite? spurte hun vennlig.
- Alt, sa Pelle, og så ned på føttene sine.
- Vil du vite alt om Jesus? spurte fru Finkeltopp
- Ja, sa Pelle.
- Helt fra begynnelsen?
- Ja, sa Pelle igjen.
Pelle tenkte at når han møtte noen som visste alt om Jesus, måtte han benytte anledningen.

Da sa Fru Finkeltopp at ingen mennesker kunne vite alt om Jesus. Men hun visste ganske mye. Hun visste så mye at det ikke gikk an å fortelle på en liten stund. Men hvis Pelle ville, kunne hun fortelle litt hver dag. Det ville Pelle.

Ingen kommentarer: