4.desember

Visst du vil ha med sammenhengen, må du lese fra 1.desember:

Den tredje dagen hadde Pelle mye å spørre om. Han ville vite hvorfor løvene hadde sluttet å spise gress, og hvorfor de var blitt farlige. Så ville han vite når krigen kom inn i verden, og hvem det var som begynte, og han ville vite hvorfor mange mennesker var fattige og syke og sultne når Gud hadde ment at alle skulle ha det godt.

Fru Finkeltopp sa at alt det vonde kom inn i verden en gang for lenge siden, da de første menneskene ble uvenner med Gud.

- Det var da løvene sluttet å spise gress, ropte Jonathan ivrig. -De fikk stygge, spisse rovdyrtenner!

- Akkurat, sa fru Finkeltopp.- Da kom døden og sorgen og hatet og fattigdommen til jorda. Alt sammen kom fordi menneskene gikk på parti med fienden.

- Hva slags fiende? Spurte Pelle.

- Guds fiende, svarte fru Finkeltopp.

- Hadde Gud en fiende?

- Ja, sa fru Finkeltopp. - Gud hadde en fiende. Fienden var ikke så sterk som Gud, og ikke så mektig heller. Men han kunne stelle til mye trøbbel likevel. Fienden kunne ikke skape noe av ingenting. Det kunne bare Gud og Jesus. Men han kunne skape seg om. Det var det som var så nifst. Han kunne se vakker og snill ut visst han ville. Men han var ikke snill. Han var ond. Hele dagen og hele natta tenkte han ut onde ting. Han likte alle slags ulykker. Alt som var fælt og trist og sørgelig, det likte han.

- Den gangen menneskene gikk på parti med fienden, så visste de nok at det var galt. Gud hadde sagt hva de måtte passe seg for, og hva som var farlig. Men fienden snakket så vakkert at menneskene valgte å høre på ham i stedet or å høre på Gud. På den måten ble de venner med fienden og uvenner med Gud. Det var akkurat som fienden stjal menneskene fra Gud og gjorde dem til fanger.

- Kunne de ikke rømme? sa Pelle.

- Nei, sa fru Finkeltopp. - Det gikk ikke an. Når de først hadde sagt ja til fienden, så kunne de ikke bli venner med Gud igjen av seg selv.

- Gud kunne stjele dem tilbake igjen, foreslo Pelle.

Men fru Finkeltopp ristet på hodet og sa at det kunne han ikke.

- Hvorfor ikke det? spurte Pelle.

- Fordi menneskene bestemte over seg selv, og de hadde valgt å gå med fienden. Da var det fienden som eide dem. De tilhørte ikke Gud lenger. Hvis Gud ville ha dem tilbake igjen, måtte han kjøpe dem fri.

- Det var vel ingen sak for Gud, sa Pelle. - Han kunne skape massevis av penger. En hel sekk!

- Det ville ikke være nok til å kjøpe menneskene fri, sa fru Finkeltopp.

- Tusen sekker, da?

- Det ville ikke være nok, det heller

- Men hvis han skapte hundre tusen millioner trillioner sillioner sekker fulle av gullpenger, ville det være nok?

- Nei, sa fru Finkeltopp. - Det fantes bare en betaling som var stor nok til å kjøpe menneskene fri, og det var blodet til Jesus, Guds sønn.

- Hvis menneskene skulle bli reddet, måtte Jesus bli menneske selv. Han måtte bli født av ei menneskedam og vokse opp i et menneskehjem. Så måtte han prøve ut hvordan det var å ha det vondt. Han måtte prøve hvordan det kjentes å være syk og fattig og sulten. Han måtte bli slått og mobbet og pisket og spyttet på, og til slutt måtte han bli drept og lagt i en grav.

- Det ville han vel ikke, sa Pelle.

- Jo, tenk at det ville han!. Han var så glad i menneskene at han gjorde alt det han måtte gjøre for at de skulle bli frie. Fru Finkeltopp smilte da hun sa det, og hun ble varm i øynene.

- Ble han menneske på ordentlig? spurte Pelle.

- Javisst! sa fru Finkeltopp.- Han ble født i en by som heter Betlehem.

- En ordentlig by som finnes i verden?

- Ja, en helt ordentlig b. Den ligger i et lite land som heter Israel.

- Å! sa Pelle.

Han tenkte han skulle spørre faren sin om det fantes et land som het Israel og en by som het Betlehem. Men da han kom hjem hadde han glemt begge navnene.