5.desember

Fortsettelse:

Den fjerde dagen kom Pelle for å høre mer om Jesus. Jonathan var alene hjemme akkurat da. Han møtte Pelle i døren.

- Kom, så skal jeg vise deg noe rart, sa han og dro Pelle med seg bort til stuebordet. Der lå det et kart. Det var det Jonathan skulle vise Pelle.

- Alt dette er Israel, sa Jonathan. - Det er Jesus sitt land. Vil du se hvor Jesus gikk på vannet?

Pelle nikket.

- Der! Jonathan pekte på en blå flekk på kartet. Det lignet en pære.

- Det er Gennesaretsjøen, forklarte han. - I den sjøen fantes det fisk som hadde penger i munnen.

- Næ! sa Pelle.

- Joda. Det var en mann som skulle betale skatt, og så hadde han ikke penger. Så sa Jesus at han skulle gå ned til sjøen og fange en fisk, og den fisken hadde penger i munnen.

Pelle ville ha spurt om de andre fiskene også hadde penger i munnen, men han fikk ikke sagt noe, for Jonathan snakket hele tida. Jonathan hadde nettopp sett på kartet sammen med mammaen sin. Derfor visste han så masse om Jesus. Han holdt på å sprekke med alt det han visste. Det var jo klart han måtte fortelle det til Pelle.

Jonathan skrøt av Jesus. Han sa at Jesus var flinkere enn en doktor. Hvis noen var syke, så kunne Jesus gjøre dem bra på et øyeblikk. Han behøvde bare si: "Bli frisk", så ble de frisk med det samme.

- Næ! sa Pelle.

- Joda. Og så satte han ører på folk.

- Hadde de ikke ører fra før av? spurte Pelle.

- Nei, for det var en mann i Jerusalem som ikke hadde ører. Iallfall hadde han bare ett, og vips, så hadde mannen to ører!

Akkurat da kom det en stemme fra sofaen. Men det var ikke sofaen som snakket. Det var fru Finkeltopp. Hun hade listet seg inn i stua uten at de merket det. Fru Finkeltopp sa at det var riktig, det som Jonathan hadde sagt. Jesus hadde ordnet øret til en mann i Jeusalem. Det var det siste mirakelet Jesus gjorde før han ble tatt til fange.

- Ble han tatt til fange? spurte Pelle forbauset.

- Jeg skulle akkurat til å fortelle om det, sa Jonathan fort. - De tok Jesus til fange og bandt han og...

- Hvem da? avbrøt Pelle.

- Noen som ikke likte Jesus. De bandt ham og...

- Hvorfor likte de ham ikke?

- fordi de var misunnelige. De bandt ham og sendte ham til forhør, og så ordnet de det slik at an ble dømt til døden.

- Var det ingen som hjalp ham? spurte Pelle.

Jonathan ristet på hodet.

- Ikke Gud heller?

- Niks, sa Jonathan. Så lukket han munnen og ville ikke forelle mer. Men fru Finkeltopp ville fortelle. Hun tok Pelle på fanget og la armene rundt ham slik mamma Mala pleide å gjøre når hun skulle trøste Pelle. Mamma Malla hadde smalt fang og tnne knær. Det hadde ikke fru Finkeltopp. Fru Finkeltopp hadde stort, mykt fang.

Mens de satt slik fortalte fru Finkeltopp hvorfor Gud ikke reddet livet til sønnen sin. For det kunne han ha gjort. Han kunne ha reddet Jesus så lett som ingenting. Men da kunne han ikke ha reddet menneskene. Hvis ikke Jesus hadde dødd, så måtte menneskene ha blitt hos fienden bestanding. De ville aldri ha sluppet ut av fangehullet hans.

Pelle hadde nesten glemt hvorfor Jesus kom til jorda. Men nå husket han det. Jesus skulle kjøpe menneskene tilbake til Gud. Han skulle betale med blodet sitt. Sånn var det. Pelle tenkte en liten stund.

- Ville jeg også vært hos fienden hvis ikke Jesus hadde dødd?

- Ja, sa fru Finkeltopp

- Jonathan også?

- Ja, Jonathan også.

- Og mamma, og pappa og ungen?

- Ja, du og jeg og Jonathan og mamma og pappa og ungen og alle mennesker i hele verden, vi måtte ha blitt hos fienden hvis ikke Jesus hadde dødd.

- Men han har dødd, ikke sant, vel?

- Jo, sa Fru Finkeltopp stille. - Jo, Pelle, han har dødd.

- Ble alle menneskene frie da? spurte Pelle.

- Ja, da ble de frie, sånn at de kunne bli venner med Gud hvis de ville.

- Det vil i allefall jeg, sa Jonathan. - Jeg har bestemt meg for lenge siden. Jeg vil være Gud sin gutt.

- Det vil jeg også, det, sa Pelle.

Men han hadde ikke bestemt seg for lenge siden. Han bestemte seg akkurat da.

4.desember

Visst du vil ha med sammenhengen, må du lese fra 1.desember:

Den tredje dagen hadde Pelle mye å spørre om. Han ville vite hvorfor løvene hadde sluttet å spise gress, og hvorfor de var blitt farlige. Så ville han vite når krigen kom inn i verden, og hvem det var som begynte, og han ville vite hvorfor mange mennesker var fattige og syke og sultne når Gud hadde ment at alle skulle ha det godt.

Fru Finkeltopp sa at alt det vonde kom inn i verden en gang for lenge siden, da de første menneskene ble uvenner med Gud.

- Det var da løvene sluttet å spise gress, ropte Jonathan ivrig. -De fikk stygge, spisse rovdyrtenner!

- Akkurat, sa fru Finkeltopp.- Da kom døden og sorgen og hatet og fattigdommen til jorda. Alt sammen kom fordi menneskene gikk på parti med fienden.

- Hva slags fiende? Spurte Pelle.

- Guds fiende, svarte fru Finkeltopp.

- Hadde Gud en fiende?

- Ja, sa fru Finkeltopp. - Gud hadde en fiende. Fienden var ikke så sterk som Gud, og ikke så mektig heller. Men han kunne stelle til mye trøbbel likevel. Fienden kunne ikke skape noe av ingenting. Det kunne bare Gud og Jesus. Men han kunne skape seg om. Det var det som var så nifst. Han kunne se vakker og snill ut visst han ville. Men han var ikke snill. Han var ond. Hele dagen og hele natta tenkte han ut onde ting. Han likte alle slags ulykker. Alt som var fælt og trist og sørgelig, det likte han.

- Den gangen menneskene gikk på parti med fienden, så visste de nok at det var galt. Gud hadde sagt hva de måtte passe seg for, og hva som var farlig. Men fienden snakket så vakkert at menneskene valgte å høre på ham i stedet or å høre på Gud. På den måten ble de venner med fienden og uvenner med Gud. Det var akkurat som fienden stjal menneskene fra Gud og gjorde dem til fanger.

- Kunne de ikke rømme? sa Pelle.

- Nei, sa fru Finkeltopp. - Det gikk ikke an. Når de først hadde sagt ja til fienden, så kunne de ikke bli venner med Gud igjen av seg selv.

- Gud kunne stjele dem tilbake igjen, foreslo Pelle.

Men fru Finkeltopp ristet på hodet og sa at det kunne han ikke.

- Hvorfor ikke det? spurte Pelle.

- Fordi menneskene bestemte over seg selv, og de hadde valgt å gå med fienden. Da var det fienden som eide dem. De tilhørte ikke Gud lenger. Hvis Gud ville ha dem tilbake igjen, måtte han kjøpe dem fri.

- Det var vel ingen sak for Gud, sa Pelle. - Han kunne skape massevis av penger. En hel sekk!

- Det ville ikke være nok til å kjøpe menneskene fri, sa fru Finkeltopp.

- Tusen sekker, da?

- Det ville ikke være nok, det heller

- Men hvis han skapte hundre tusen millioner trillioner sillioner sekker fulle av gullpenger, ville det være nok?

- Nei, sa fru Finkeltopp. - Det fantes bare en betaling som var stor nok til å kjøpe menneskene fri, og det var blodet til Jesus, Guds sønn.

- Hvis menneskene skulle bli reddet, måtte Jesus bli menneske selv. Han måtte bli født av ei menneskedam og vokse opp i et menneskehjem. Så måtte han prøve ut hvordan det var å ha det vondt. Han måtte prøve hvordan det kjentes å være syk og fattig og sulten. Han måtte bli slått og mobbet og pisket og spyttet på, og til slutt måtte han bli drept og lagt i en grav.

- Det ville han vel ikke, sa Pelle.

- Jo, tenk at det ville han!. Han var så glad i menneskene at han gjorde alt det han måtte gjøre for at de skulle bli frie. Fru Finkeltopp smilte da hun sa det, og hun ble varm i øynene.

- Ble han menneske på ordentlig? spurte Pelle.

- Javisst! sa fru Finkeltopp.- Han ble født i en by som heter Betlehem.

- En ordentlig by som finnes i verden?

- Ja, en helt ordentlig b. Den ligger i et lite land som heter Israel.

- Å! sa Pelle.

Han tenkte han skulle spørre faren sin om det fantes et land som het Israel og en by som het Betlehem. Men da han kom hjem hadde han glemt begge navnene.

3.desember

Den første dagen fortalte fru Finkeltopp om Gud. Hun sa at det var faren til Jesus. Gud var den sterkeste og mektigste i hele verden. Han kunne plukke sola vekk fra himmelen hvis han ville. Så mektig var han. Men han ville ikke gjøre det, for han elsket alle menneskene, og menneskene kunne ikke leve uten sola. Så rakk ikke fru Finkeltopp å fortelle mer, for hun måtte skynde seg til butikken for å handle.

Den andre dagen fortalte fru Finkeltopp om hvordan det var i begynnelsen.

- I begynnelsen var det mørkt over alt, sa hun. - Da fantes det ingen jord og ingen himmel. Det var bare Gud og hans sønn som fantes. Ingen andre. Bare Gud og hans sønn, Jesus, lyste opp i det store mørket.

- Men så bestemte Gud at han ville skape noe fint, og så skapte han himmelen og jorda. Han skapte sola og månen og stjernene, og han skapte dagen og natta. Jesus hjalp til, for han kunne skape han også. Han var jo Guds sønn. Derfor kunne han gjøre det samme som Gud.

- Å, så mye vakkert de fikk til. De skapte trær og blomster og gress. De skapte koselige dyr, og massevis av engler. De skapte ALT. Fru Finkeltopp slo ut med armene for liksom å vise hvor forferdelig mye Gud hadde skapt sammen med sin sønn, Jesus.

Hun fortalte også at Gud skapte menneskene aller sist. Mannen het Adam, og dama het Eva. Gud gjorde menneskene klokere enn dyrene. Han gav dem vilje, slik at de kunne bestemme over seg selv. De kunne bestemme over dyrene også. Så heldige var de!

Gud var ordentlig smart. Han ordnet det slik at menneskene kunne få barn. På den måten ble det flere og flere mennesker, uten at Gud behøvde å skape dem en for en. Slik var det med dyrene også. De fikk massevis av unger. Men til å begynne med fantes det bare voksne dyr, og det fantes ingen andre mennesker enn Adam og Eva.

- Den gangen var det godt å leve på jorda, sa fru Finkeltopp. - Krigen var ikke funnet opp og alle dyrene var snille.

- Løvene også? sa Pelle. - Var løvene også snille?

- Ja, det var de.

- Spiste de ikke opp Adam og Eva?

- Nei, langt ifra! De spiste gress og syntes det smakte utmerket.

- Hvorfor spiser de ikke gress nå lenger? spurte Pelle.

- Det skal vi snakke om i morgen, sa fru Finkeltopp. Så hadde hun ikke tid til å fortelle mer den dagen, for hun måtte lage middag og vaske klær og vanne blomster.

2.desember

En dag va Pelle hjemme hos Jonathan. De lekte i stua. Og der, i stua hos Jonathan, oppdaget Pelle noe merkelig. Et bilde som hang over sofaen. Pelle så på bildet. En mann med kjole, og så hadde han skjegg. Men det merkeligste var at mannen, han gikk på vannet. Gikk, som om det var en helt vanlig vei.

- Hvem er det? sa Pelle og pekte på bildet

- Det ser du, vel, sa Jonathan. - Det er jo Jesus.

- Jesus? sa Pelle. - Hvem er Jesus?

- Har du aldri hørt om Jesus? spurte Jonathan forbauset.

- Nei, sa Pelle

- Har du ikke hørt om Gud heller?

- Nei, sa Pelle igjen

- Men englene, da, dem har du vel hørt om?

Pelle ristet på hodet.

Jonathan sa ikke mer. Han begynte å bygge legotårn.

- Hvorfor går han på vannet, han derre Jebus? spurte Pelle

- Jesus, rettet Jonathan.

- Javel, da. Jesus. Hvorfor går han på vannet?

- Jesus kan vel gå på vannet så mye han vil, sa Jonathan.

- Nei, for det går ikke an, sa Pelle. - Ingen kan gå på vannet uten å dette nedi.

- Jo, Jesus. Han kan gjøre alt det han vil.

- Kan han gå på skyene også? Kan han sveve?

- Jada, sa Jonathan. - En gang svevde han opp til Gud gjennom luften.

- Næ, sa Pelle. - Hva mer kan han?

- Han kan gjøre seg usynlig

- Næ, sa Pelle igjen. - Hva mer kan han?

- Han kan bestemme over vinden. Han snakker til bølgene, og så legger de seg ned og blir flate som pannekaker.

- Hva mer kan han? maste Pelle.

- Han..Jeg husker ikke mer. Du kan spørre mamma, for hun vet alt om Jesus.

Så hentet Jonathan mammaen sin. fru Finkeltopp kom inn i stua. Hun var rund i kroppen, hadde briller og blå tøfler. Pelle hadde aldri sett henne før.

- Han der vil vite noe om Jesus, sa Jonathan og pekte på Pelle.

- Hva vil du vite? spurte hun vennlig.

- Alt, sa Pelle, og så ned på føttene sine.

- Vil du vite alt om Jesus? spurte fru Finkeltopp

- Ja, sa Pelle.

- Helt fra begynnelsen?

- Ja, sa Pelle igjen.

Pelle tenkte at når han møtte noen som visste alt om Jesus, måtte han benytte anledningen.

Da sa Fru Finkeltopp at ingen mennesker kunne vite alt om Jesus. Men hun visste ganske mye. Hun visste så mye at det ikke gikk an å fortelle på en liten stund. Men hvis Pelle ville, kunne hun fortelle litt hver dag. Det ville Pelle.

1.desember

Det var en gang en liten utt som het Pelle Pimpen. Mammaen het Malla Pimpen og pappaen het Kalle Pimpen. Så hadde han en søster som het...Nei, det er sant, søsteren hans var så liten at hun hadde ikke fått noe navn enda. De kalte henne "ungen".

Pelle hadde nettopp flyttet til Snurrebekk. Han bodde nå i et rekkehus med familien sin. Utenfor var det en hage han kunne leke i. Mellom Pelles hage og naboens hage var det en hekk. En morgen oppdaget Pelle at det var et hull i hekken. Han gjorde da noe han kanskje ikke hadde lov til; han gjorde hullet større, og større og større.

Så hendte det noe plutselig; det spratt fram et asnikt i hullet. Et gutteansikt.

- Hei, sa gutten.

- Hei, sa Pelle

- Kom og lek med meg. Du kan krype gjennom hullet.

Så gjorde Pelle det. På andre siden var det en gutt, og han var omtrent like stor som Pelle. Han het Jonathan Finkeltopp. De ble venner.

Det var bra at Pelle ble venner med Jonathan, for det var Jonathan som hjalp han til å bli kjent med den usynlige vennen. Når jeg snakker om usynlig venn, så tror du kanskje at jeg forteller et eventyr. Men det gjør jeg ikke, for det finnes en usynlig venn som alle mennesker kan bli kjent med. De må bare lære hvordan de skal få det til å virke

Utenlandspraksis

Forrige veke fekk me svar på kor me skulle ha utenlandspraksis.

Gruppa eg ska reise med fekk tildelt plass i THAILAND. Men så sto det at dette var usikkert fordi dei ikkje hadde fått svar på om dei ville ta imot studenter dette året. Dagen etterpå fekk vi svar at vi ikkje fekk reise der til, og dermed fekk praksisplass i USA.

Dermed skal vi til North Carolina

Til Chapel Hill

I fem veker :)

Chapel Hill

Chapel Hill er en by i North Carolina, USA og det sted hvor det kjente University of North Carolina at Chapel Hill (UNC) ligger, det eldste universitet i USA som har støtte fra staten. Her er ca. 50 000 innbyggere.

I 1968, kun et år etter at raseskillene på skolene forsvant, ble Chapel Hill som den første kommune dominert av hvite som valgte en svart ordfører, Howard Lee. Lee tjenestegjorde fra 1969 til 1975, og blant det han oppnådde var å etablere Chapel Hill Transit, byens transportsystem med busstrafikk. Rundt tretti år senere, i 2002, ble lovgivning vedtatt som gjorde lokalbussen gratis for beboere og besøkende, noe som førte til en økning i offentlig transport framfor privatbilisme. Ordningen er finansiert gjennom skatter og studentavgifter.

Byen har en levende musikkscene hvor flere amerikanske musikere spilt, men også stedet for moderne gjenfødelse av gammel musikk, såkalt Oldtime. Chapel Hill har i senere tid også blitt et sted for amerikansk kjøkken med mange spisesteder og kaffehus, som har oppstått på grunn av byens støtte til nye forretninger.

Universitetet

Kanskje kan vi ta oss ein tur her når vi har fri?

Eller her?

Eller her?

Eller her?

Eller her?

Kvardagskos

Studiedag er ein fantastisk oppfinnelse.

I dag har eg vore å besøkt bestemor på sjukehuset, skulle levere nåkken kle te ho.

Etter det skulle eg gjere litt lekser og jobbe litt, men har ikkje komme så langt. I staden for har eg laga meg middag.

Her er dei nye skoene eg kjøpte meg i går.

201

No er det på tide med ein oppdatering her, og oppdaga at dette er innlegg nummer 201 på bloggen :)

Forrige torsdag var eg i Bergen for at Kristina skulle klippe meg. Ho går på frisør, og trengte ein modell. Eg er ikkje redd for håret, så ho fekk sleppe til slik ho ville, stort sett, og fornøyd vart eg.

Torsdagskveld begynte ungdomsmøtehelg i Knarvik Misjonshus der Karen Sofie talte om å "gi alt". Utrulig bra taler. No gjelder det å etterleve i praksis. Lørdag morgen var eg på jobb og møte att på kvelden. Den kvelden kjente eg at eg fraus, og når eg skulle legge meg målte eg teperaturen, og riktig nok hadde eg feber.

Søndag våkna eg og litt dårlig, men måtte ringe jobb og sei eg var sjuk. Utover dagen vart eg dårligare og dårligare, så når mamma var ferdig på jobb henta ho meg. Så låg eg heime og var sjuk heile mandag og heile tirsdag. Gjekk glipp av siste kvelden på ledarskulen.

Tirsdag tok eg ein kikk i den vonde halsen min, og skjønte at her er ikkje ting slik dei skal vere. Derfor kjørte mamma meg på legevakten på kvelden og eg fekk antibiotika mot streptokokker. Han lurte på om det kunne vere kyssesjuke eg hadde. Korleis det, spørte eg? Nei, om eg hadde fått meg ny kjæreste i det siste. Næææei. Verfall kunne han ikkje teste meg for det før det var godt vertfall ei veke, så eg fekk prøve denne antibiotikakuren om den hjalp.

Onsdag følte eg meg så bra at eg åt middag, men på kvelden fòr feberen til værs igjen, det meste eg har målt denne veka, men den forsvant fort igjen. Torsdag va eg nesten frisk, trur eg. Vertfall ville eg det så gjerne. Pappa kjørte meg te Åsane på kvelden.

No har eg vaska ei maskin med tørrvask (glømte å skru på vatnet) og tre maskiner etter det med kle. Så har eg begynt å pakke litt, for i måro reise eg til Sogndal på 17 <-> 30 lei :) Og, ja, eg er frisk nok til det. I dag er eg fri for feber, og halsen er nesten heilt bra igjen. HURRA. På tide etter nesten ei veke med vond hals og feber.

Vedlikehold

Bilen trengte litt vedlikehold/forebyggende arbeid no når det er vinter.

I dag tok eg meg ein shinings på bilen. Den fekk olje i låsen, smurt listene, reine vinduer på innsida, påfyll med spylervæske, og olje hadde den allerede nok av :)

Etterpå tok eg nåkken bilder utafor.

Familieleir

Eg har vore på familieleir- uten familien min!

Nok ein familieleir er overstått, og eg har gjort min insats i barnearbeidet. Tema for barnsamlingene var Daniel. Eg fortalte om når Daniel måtte reise til Babylon og når vennene hans havna i ildovnen, men kom ut igjen uten å ha brent seg, fordi Jesus passa på dei.

Det var full leir, med mange små barn, Veldig kjekt.

På kveldane hadde me samling for dei eldste barna og barnepassarane. Første kvelden skulle me vise film, men så virka ikkje prosjektoren, så derfor måtte me finne på nåkke anna. Derfor improviserte meg og Astrid ein mini-leirfest :)

No har eg kvilt ut att og er klar for 6-timars seminar på skulen i måro om likestilling i barnehagen.